En skogbruksplan er mer enn bare et kart over skogeiendommen din. Den er et strategisk verktøy for langsiktig og bærekraftig skogforvaltning. Planen gir deg en helhetlig oversikt over eiendommen, samtidig som den inneholder konkrete anbefalinger for drift og skjøtsel.
I utgangspunktet finnes det registreringer og grunnlag for skogbruksplan for alle eiendommer i Norge, men det er opp til hver skogeier å bestille. Lurer du på om det allerede finnes en skogbruksplan for eiendommen din, eller vil du bestille? Ta kontakt med kommunen for veiledning. Det finnes flere tilbydere av skogbruksplan, med ulike (digitale) løsninger.
Med en oppdatert skogbruksplan har du et solid grunnlag for å planlegge, prioritere og gjennomføre tiltak i skogen din.
En skogbruksplan inneholder mye informasjon som gjør det enklere å ta gode beslutninger. Den deler skogen din opp i bestand (ulike skogpartier med fellestrekk), slik at du enklere får en oversikt over alder og tilstand på skogen.
I skogbruksplanen får du blant annet oversikt over:
- Skogressursene, inkludert treslag, alder og volum.
- Registrering av miljøverdier, som nøkkelbiotoper og verneområder.
- Beregning av skogverdier, basert på stående volum og tilvekst.
- Plan for skjøtsel og drift, som planting, ungskogpleie, tynning og hogst.
- Beslutningsgrunnlag for når og hvordan slike tiltak bør utføres.
Skogbruksplanen finnes både som fysiske kart og digitalt på nett.
Den digitale skogbruksplanen gir de samme dataene, men med flere fordeler:
- Ajourhold av utførte tiltak direkte i systemet.
- Framskriving og korrigering av planen basert på nye data.
- Enkel tilgang til kartutsnitt og nøkkelteiger som PDF.
- Mulighet for integrasjon med andre digitale verktøy for skogforvaltning.
I det digitale kartet på nett kan man registrere tiltak man har gjort og dermed alltid ha en oppdatert plan. Planter du selv etter en hogst, legger du inn informasjon i kartet om hvor du har plantet. Dermed har du oversikt over når dette er gjort, og skogbruksplanen blir fort en historiebok. Du kan registrere alle tiltak du gjør i skogen.
I skogbruksplanen får du også oversikt over miljøinformasjon (MiS) som er registrert på din eiendom. Når dun skal utføre tiltak i skogen, må du følge PEFC-Skogstandard. Om du har miljøfigurer (MiS) på eiendommen, er det viktig å innhente informasjon om hvilke tiltak som eventuelt er lov å gjøre i disse områdene. I utgangspunktet kan du ha som hovedregel at slike miljøfigurer skal få stå i fred.
Har du ikke skogbruksplan med miljøinformasjon tilgjengelig, ligger all miljøinformasjon også hos Kilden, Nibio sitt kartlag.
En ny skogbruksplan utarbeides normalt hvert 15. år. Prosessen er et spleiselag mellom kommunen, staten og skogeieren, og kommunen fungerer som kontaktpunkt. Det finnes tilskuddsordninger samt mulighet for bruk av skogfond til finansiering. Om du ønsker å bestille skogbruksplan kan du høre med ditt lokale skogeiersamvirke. Eventuelt kontakte skogbruksansvarlig i kommunen, for å høre hvem som har laget skogbruksplanen i ditt område.
Kryptisk? Her er en kort intro til skogbrukets stammespråk
Et bestand er en ensartet del av skogen som utgjør en behandlingsenhet. For at et område skal regnes som et bestand, må det være minst 2 dekar stort og ha relativt like egenskaper.
Kjennetegn for et bestand:
Treslag: Dominerende treslag er det samme i hele området.
Alder: Trærne har tilnærmet lik alder.
Produksjonsevne (bonitet): Markas evne til å produsere trevirke er relativt lik innenfor et bestand.
Bonitet er et uttrykk for skogmarkas produksjonsevne, altså hvor godt jorda og vekstforholdene egner seg til å produsere trevirke.
En bonitet G17 betyr at grantrærne forventes å ha en høyde på 17 meter ved 40 års alder.
Hogstklasse beskriver bestandets utviklingsfase og alder. Den gir et bilde av hvor i livssyklusen skogen befinner seg og brukes til planlegging av tiltak.
Hkl 1 – Foryngelse: Skog under etablering, enten naturlig eller ved planting.
Hkl 2 – Ungskog: Skogen har etablert seg, men er fortsatt ung og krever pleie.
Hkl 3 – Yngre produksjonsskog: Bestandet har god vekst og er i aktiv produksjon.
Hkl 4 – Eldre produksjonsskog: Skogen nærmer seg hogstmoden alder.
Hkl 5 – Hogstmoden skog: Bestandet er klart for sluttavvirkning.